Det største treet i nabolaget, selv om vinteren holder lerken en imponerende figur.
Herfra er det vanskelig å se verden i farger. Man kniper øynene sammen og gnir dem til det gjør vondt for det er noe uvirkelig over det som plutselig skjer. Per avtale dukker bøddelen og hans menn opp en dag i januar.
De går raskt til verks. Først ribber de all vekst rundt stammen, og så jobber seg oppever med å amputere grener. Sikkert praktisk for bødlene, men det er noe sadistisk over så detaljert tortur i forkant av et mord.
Oppe i kurven sin gir de seg til å kappe store stykker av stammen som faller voldsomt på bakken. 
For effektens skyld smadrer de stakittgjerdet der nede. 
Det blir endelig tid for nådestøtet. Det gjenværende totalamputerte stumpen anslås å veie 3-4 tonn.
Til slutt faller lerken med et mektig bulder, og på Engstykket kan føles et ikke ubetydelig jordskjelv.
Bak det hele står en kriminell mastermind. Hun er tilsynelatende ikke tynget av vond samvittighet.
Fra åreringene vil man gjette at treet var rundt 150-160 år.
[Her er det meningen man skal høre en jødisk fiolin.]–Men det var ikke nok med ett tremord. Man så anledning til å få rabatt på et mord til om man tok det i samme slengen.
La oss minnes hvordan kastanjetreet så ut mens det fikk kose seg på jorden.
Det skal sies at kastanjetreet hadde i det minste sykdom. Effektivt hoppet mannskapet på neste jobb.
Også kastanjens fall får jorden til å ryste.
Til slutt er alt over.
Vakkert og mørkt. Man gråter.
SvarSlett